Text
SISTE NYTT FRA HAKKUM – 28. SEPTEMBER 2017

Det har vært en stille uke i Hakkum, den lille norske byen hvor dyra kan snakke. Spesielt én dag ble mye stillere enn enkelte hadde ønsket seg. 
Det begynte natt til onsdag. Fenriss hadde en underlig drøm. Han fikk besøk av en engel som sa at han (Fenriss, altså) snart ville utføre et mirakel. Da han våknet om morgenen, syntes han dette var såpass spesielt at han trengte litt åndelig veiledning. Så han stakk innom kirken og banket på døra til prestekontoret. Presten lukket dataspillet han holdt på med, og lyttet tålmodig til det Fenriss fortalte.

"Jeg er sikker på at det var en engel," sa Fenriss. "Han sa at han het Rolf."

"Er du sikker på at du ikke mener Rafael?" spurte presten.

"Nei, Rolf. Er jeg en helgen nå?"

Men presten måtte skuffe ham med at det trengtes nok litt mer for å bli en helgen. Så Fenriss forlot prestekontoret, litt nedslått, og dro på jobb. Han skulle kjøre til Grønskebekk med lastebilen sin og hente noen kasser med epler til saftpresseriet.

Da han kom hjem litt utpå dagen, oppdaget han at noen hadde satt opp et podium med talerstol rett ved siden av der han pleide å parkere lastebilen. Det var bare så vidt at han fikk lirket bilen på plass. Da han åpnet døra, oppdaget han at støtfangeren hadde revet løs ledningen som gikk til den digre høyttaleren ved siden av podiet. Ikke noe problem for Fenriss. Han har lang erfaring med å tjuvkople ledninger. Han surret sammen lednings-endene og viklet litt tape rundt. Det kom en svak dur fra den store høyttaleren, og et rødt lys ble tent. Alt i orden, altså. Fenriss la ledningen forsiktig ned på bakken, men da sluknet høyttaleren. Kontakten var visst ikke helt god. Prøvende satt han foten oppå skjøten. Høyttaleren våknet til live. Samtidig begynte det å samle seg en del folk rundt plattformen. Mange av dem så sinte ut.

"Vel," tenkte Fenriss. "Jeg får bli stående her med foten på ledningen så lenge dette møtet, eller hva det nå er, varer. Slik at anlegget deres virker."

Nå hørte han lyden av trommer oppe i gata, og en liten gruppe menn i hvite skjorter og sorte slips kom marsjerende. De stilte seg opp rundt plattformen, og en kraftig, småfeit kar gikk opp på talerstolen. Han hadde et navneskilt hvor det sto "Fører".

"Vi er sterkere enn noen sinne!" ropte han. "Nå skal vi knuse ..."
 
Fenriss tok foten bort fra ledningen.

Føreren fortsatte å snakke i noen sekunder før han oppdaget at lyden var borte. Han fomlet med mikrofonen for å skru opp volumet. Ingen ting skjedde. Han skrudde volumet helt opp og sa "Testing" inn i mikrofonen.

Fenriss satte foten på ledningen.

Det kom et skjærende hyl fra høyttaleren. Føreren snublet bakover og ble sittende på podiet i en positur som ikke akkurat var så veldig fører-aktig. De av tilhørerne som hadde sett sinte ut, begynte å le og klappe begeistret. Møtet løste seg opp i allmenn forvirring.

"Hva har du gjort i dag?" spurte Karoline da hun traff Fenriss om ettermiddagen.

"Et mirakel," svarte han. "et lite."
 
SISTE NYTT FRA HAKKUM – 11. SEPTEMBER 2017

Det har vært en stille uke i Hakkum, den lille norske byen hvor dyra kan snakke. Vel ... mandag var i hvert fall stille. Men tirsdag var det konsert i Hakkumhallen med det populære punkebandet "Nødslakt", og Fenriss var til stede. Det var ingen god dag for ham, han hadde drukket tett siden tidlig på formiddagen. Men nå skulle han hygge seg med god musikk. Det gjorde han også, helt til bandets vokalist ytret de ordene mange av oss helst ikke vil høre når vi er på konsert: "Her kommer en låt fra vårt nye album". Fenriss likte ikke dette i det hele tatt. Han var kommet for å høre KLASSIKERNE, og det sa han tydelig fra om. Så tydelig at vaktene kastet ham ut.
 
Han sjanglet hjem og hentet et kubein. Den omtåkete hjernen hans hadde formulert en slags plan om å "ta" minibanken på Kirketorget. Den hadde provosert ham tidligere på dagen ved å påstå at kontoen hans var tom. Men å brekke en minibank er lettere sagt enn gjort. Så der sto han på fortauet, breddfull av adrenalin, frustrasjon, aggresjon og sprit, og veivet med et kubein mens han ropte ut uforståelige trusler til folk som var på vei hjem. Det var da politiets patruljebil kom forbi.
Stefan og Simen, som hadde vakt den kvelden, kjente selvsagt Fenriss godt. Derfor gikk det relativt lett å befri ham for kubeinet. "Nå setter vi oss på benken der," sa Stefan, "Og så skal vi se hvordan vi løser dette." Men Fenriss var nå så høy at han verken hørte etter eller lystret. Han fortsatte å veive med armene og rope ut truslene sine. "Plan B," foreslo Simen.

Her kunne vi sagt mye om betydningen av å ha et nærpoliti med lokalkunnskap. Både Stefan og Simen visste nemlig at Fenriss hadde en svakhet: grove vitser. Så Stefan sa med høy stemme: "Jeg hørte en god en i går." Fenriss tidde, sluttet å veie med armene og prøvde å fokusere blikket på politimannen. Og så dro Stefan den gamle vitsen om jenta som skulle prøve telefonsex. Men hun syntes ikke det var noe særlig stas, for når hun hadde dyttet telefonen på plass, kunne hun jo ikke høre hva fyren sa! Fenriss sto helt stille i fire sekunder, før et obskønt glis langsomt bredte seg over ansiktet hans og han lot seg villig lede bort til politibilen for å bli kjørt hjem.
 
SISTE NYTT FRA HAKKUM – 4. SEPTEMBER 2017
Det har vært en stille uke i Hakkum. Litt kaldt om morgenen, men det er vi vant til på denne tiden av året. Annes far skulle ha opp flytebryggen, som trengte reparasjon. Det krever at én person går ut i vannet, mens en annen står på land og drar. Stefan tilbød seg å hjelpe, siden svigerfar var plaget av en brukket tå. Han skred tappert ut i den iskalde fjorden, og stoppet bare opp et øyeblikk da han kom til punktet midt mellom knærne og navlen. Brygga kom opp, og svigerfar hjalp en noe redusert Stefan på land. "Er det bra med deg?" spurte han. "Ja," svarte den tapre politimannen. "Jeg skal ikke ha flere barn uansett."

Sylvi Listhaugs besøk i Hakkum måtte avlyses. Meningen var at hun skulle studere hvilke problemer det skaper når en by har altfor mange snakkende dyr i forhold til folketallet. På den måten håpet hun å unngå "hakkumske tilstander" i resten av landet. Men besøket måtte altså avlyses fordi medarbeiderne hennes ikke fant Hakkum på kartet. Forklaringen er denne: Da norgeskartet skulle tegnes, var det to landmålere som jobbet langsmed fjorden, én nordfra og én sørfra. Senere oppdaget de at de hadde målt litt feil, slik at en strekning på noen kilometer midt på, ikke var blitt registrert. Heller enn å begi seg ut i terrenget igjen, bestemte de seg for å holde tett om fadesen fordi "I det angjeldende området finnes der sikkert intet av betydning". Så nå vet du hvorfor du ikke finner Hakkum på noe kart.

Søndagens hjemmekamp mellom Hakkum og Bakketoppen endte med 1-0 til det gjestende laget. Hakkum viste seg som dårlige tapere. Først protesterte de på utvisningen av lagets stjernespiller, Roger "Humvee" Johansen. Så forlangte de en doptest av Bakketoppens målvakt, som de mistenkte for å være et troll.
Text

Klartekst | Henrik Gerners gate 14, 1530 Moss | 90 16 95 18 | info@klartekst.no

Build your own website
Ⓒ Alle rettigheter forbeholdt
Privacy Policy
Din personlige integritet er viktig for oss. Vi bruker hovedsakelig cookies for statistikk og for å forbedre brukeropplevelsen.
Jeg aksepterer
Mer informasjon